Retning er en tilstand som i sin egentlige betydning fører til bevegelse fra et sted til et annet, altså en fortløpende forandring av plass. Det trenger ikke være fysiske ting som beveger seg. Lysstråler og lydbølger vil også ha en retning. Tanker og blikk vil ha en retning. Når vi tenker på et sted vest for stedet vi bor, og hvordan vi kommer dit, vil tankene våre har retning vestover eller vi kan la blikket gli mot høyre ved avlesning av en tekst .
Vi snakker også om retning når vi bruker symboler som piler, skilt, kompassnåler eller pekefingre som peker fra det punktet de står og motet annet punkt. Deres symbolfunksjon er å få oss til å tenke eller bevege oss mot stedet det pekes til.
Når noe eller noen beveger seg slik at de får plass lenger til høyre/venstre enn tidligere, sier vi at de har retning mot høyre/venstre, selv om bevegelsen ikke nødvendigvis er vannrett mot høyre/venstre. Bevegelsen kan like gjerne være skrå oppover eller skrå nedover mot høyre/venstre, og den kan følge en bueformet eller sirkelformet "bane". Det siste kaller vi ofte for dreieretning. Viserne på analog klokke har for eksempel dreieretning mot høyre.
I det noe (ting, person, fokus/blikk) beveger seg slik atdet får plass lenger ned enn tidligere, sier vi at det beveger seg i retning nedover. At noe beveger seg eller peker i retning nedover, betyr ikke nødvendigvis loddrett nedover.
I det noe (ting, person, fokus/blikk) beveger seg slik at det får plass høyere opp enn tidligere, sier vi at det beveger seg i retning oppover.
At noe beveger seg eller peker i retning oppover, betyr ikke nødvendigvis loddrett oppover. Noe kan også bevege seg eller peke skrått oppover, og samtidig mot en av sidene, eventuelt enda mer spesifikt skrått oppover mot venstre/høyre, ut fra et visst perspektiv. Bevegelsen eller pila trenger heller ikke være rettlinjet, men kan ha bueform, slik for eksempel en ball som sparkes opp i luften vil bevege seg i en bue oppover før den når toppunktet i buen.
.jpeg)
.jpg)
.jpeg)
.png)